VM – ble en kanonflott opplevelse!
Må bare si at det var en trivelig gjeng som var ute på tur. Jeg hadde det kjempegøy! Lite surmuling var det også, ingen slossing og nesten ikke noe grining heller 😉 Resultatene ble jo også kanonbra: Frank Valle på 1. plass i Classic Bodybuilding Masters, Rikke Ekran på en 2. plass i Bodyfitness Junior, meg selv på en 4. plass, og Pia Janson på en 7. plass i Bodyfitness Masters, Anne-Grethe på en 6. plass, og Knut Øines på en 10. plass i Bodybuilding Masters.

Innveiing og registrering fredag
Ja det tok sin tid, både registreringen på formiddagen og innveiinga på kvelden. Timesvis med bare venting og venting. Folk som ikke snakker engelsk, og en drøss med folk som ikke vet noe ting om noe ting. Ingen kjøreplan, ingen info. Her må man bare smøre seg med tålmodighet, og vente på sin tur. Tissetrengt og nervøs. Alle studerer alle med argusøyne, fotografene knipser bilder, de skryter og smisker, og konkurrentene sender hverandre hatfulle blikk. Det er i grunnen litt artig å sitte bare å observere, man ser mye rart, og danner seg en masse førsteinntrykk, som ikke alltid stemmer helt med virkeligheten… uten at jeg skal komme nærmere inn på det… 😉

Kuttet væska på innveiinga i 20-21 tiden, skulle jo ikke på scenen før etter klokken 15 dagen etter. Både Kim, Heidi og Thomas ba meg om å spise mer karb, men ikke lett når hue ditt har fått karb-skrekk. Har ikke karbet opp foran en konkurranse siden 2006, og de erfaringene jeg hadde fra den tiden, var ikke alltid like bra. Når man ikke er helt i form, tåler man bare rett og slett mindre karb. Det kan gå bra, men man har ikke helt kontroll på når det blir for mye, og det “tipper over”.
Men denne gangen ble det altså både riskaker og kokt ris (takk Anne-Grethe for at du kokte ris til meg!!), men fortsatt veldig forsiktig i forhold til hva jeg nok kunne ha tillatt meg.

Elimeringssrunde og forbedømming
19 damer i min klasse, og 4 av dem skulle bort før vi egentlig var begynt. Dette var like spennende som på NM! Oppdaget til min store forundrelse at både Carina og Liv fra Sverige gikk ut. Tenkte JØSS!? Kom ikke Carina med videre? Fikk ikke hun 2. plass i fjor? Men lykkelig og glad for at både jeg og Pia var videre – så full fokus nå, vi skal ut på scenen igjen Pia! 🙂 Så står man der, smiler, hjernen spinner i full fart, det blitzer, kameralinser overalt, men ingen dommere ser på deg en gang. Ingen. Så blir det endelig din gruppe sin tur til å stige frem i lyset. Smil nå, press knærne sammen, jobb, jobb som faen! OJ! – nå ser visst dommerne på meg alikevel.. Hører masse summing fra salen, skjønner ikke en dritt polsk, men oppfatter ord som “norska” og “stein”.. nervøsiteten roer seg litt, pusten stilner – slapp av nå, kos deg, dette er jo kanongøy!

Du er i finalen!
Heidi kom og banket på hotellrommet med gladnyheten, og det ble feiret med å hoppe i sengen som en liten drittunge – Jiiippi!! – for deretter å legge seg til å sove med det samme.
Lørdag var det tidlig opp, frokost klokken 08, ris og litt hardkokte egg, en runde med protan, pakke bikinier og stash, pusse tenna og stresse avgårde i taxi til stadion innen klokken 10. Møtte Tanja bak scenen, du må bli med på paraden, du har 5 minutter på å gjøre deg klar… jammen, jammen jeg er ikke ferdig sminka, ikke fiksa håret.. ! “Parade of Nation, on stage NOW!” – på med bikinien, løp, løp! Tror faktisk Tanja ble mer sliten av å stå der oppe, enn meg.. og etter nærmere en time med taler på polsk, hadde smilene våre tørka inn…

Noen timer senere, etter en høneblund, et lag DreamTan, sminke og en masse meddulling fra verdens beste coach, Heidi, var jeg klar for scenen igjen. Anne-Grethe hadde allerede vert på scenen, og Rikke hadde fått sølvmedaljen sin. Stemningen var høy, og nervøsiteten kom igjen snikende.. Men denne runden gikk fort, veldig fort. Bye bye, vi har sett nok, trekk dere tilbake, men ikke gå langt unna, det er prize ceremony soon… ok, hvor lang tid er soon? Noen påstod at det var ca 15 min, andre sa det kunne ta timesvis… Det ble det siste, he he

Gjengen backstage. Her venter vi på premieutdelingen, Frank har allerede fylt på med diverse sjokoladebarer, kaffe, proteinshaker osv… blid som ei sol, med snus og nam nam!

Aldri før jeg jeg gråti og tuta så fælt av å høre Norges nasjonalsang!
Jeg var backstage i øyeblikket da Franks premieutdeling foregikk. Aner ikke helt hvorfor jeg var der i et slikt øyeblikk, men mener jeg pakket sammen tingene mine og tok noen bilder… Vet ikke hvor mange ganger jeg hadde hørt den russiske og den polske nasjonalsangen sprake over høytalerne den dagen, og så plutselig hørte jeg “Ja vi elsker dette landet…” -Å herregud! Frank vant – han vant jaggu med her også!! Frank ble verdensmester!! Jeg kastet det jeg hadde i henda og løp ut fra backstage og fikk akkurat med meg overrekkelsen og sermonien! For en glede, for en prestasjon! Gratulere Frank!
Fikk altså ikke sett verken Rikke, Anne-Grethe eller Knut i action på scenen, dessverre. Egentlig ikke så lett å være både publikum og utøver på en sånn kaotisk dag, men etter bildene å dømme har de alle gjort en kjempebragd, spesielt 17 år gamle Rikke som knuste til med en sølvmedalje i juniorklassen. Heia Norge, jeg er så stolt, så stolt av å være norsk!!

—————————————————————————————————-

Tusen takk
Til min kjære Thomas for at du tok deg fri fra jobben for å kunne følge meg til Polen 🙂 Veldig takknemlig for smøring, coaching, vinshopping, all henting, bringing og løping (sa noen hekkeløping?) he he. Organisering av kort og nøkler og for at du passer på alle de tingene mine diett-hjerne glemmer – LÅV JUU BIG TAIM!! 🙂

Til Halsokostbolaget på Svinesund for spons av kostholdsprodukter fram til VM! Tanja og Soran for all støtte og support via Team Nordic Steel.

Til Tanja for å stille opp som dommer og sette lille Norge på kartet ute i den store verden. Organisere, fikse papirer og holde orden i rekkene. Er imponert over hvor flink du er til å støtte utøverne mentalt, og at du ikke er redd for å vise dine egne følelser og gleden av å kunne hjelpe andre.

Til Heidi for å være verdens beste coach! Brunfarge, sminke, hår, med-dulling og bortskjemming! Alltid like blid og hjelpsom, du lar deg ikke bli synlig stressa, er tålmodig og har full kontroll! Du fortjener rett og slett en gullmedalje selv!